Det er et halvt år siden jeg så henne sist, og det føles veldig lenge og samtidig veldig kort
Frøydis kommer for å sove hos meg, hun har to sekker og en koffert full av pakker, som en liten julenisse med snø i håret. Vi snakker, jeg har pledd fordi leiligheten min er kald, skrur på panelovnen, sitter med føttene inntil, nesten inni, det er tungt å puste, kanskje er dette sånn en begynnende lungebetennelse føles, kanskje er dette sånn slutten av desember føles etter et år som ikke ble som det skulle. Tungt, men snart varmt. Hun går på butikken for meg og jeg pakker inn de siste julegavene, skriver dette. Det kommer til å gå bra.
