Wye Oak - Civilian
I am nothing without pretend
I know my faults
Can live with them
I am nothing without
A man
I know my thoughts
But I can hide them
I still keep my babyteeth
In the bedside table with my jewelry
You still sleep in the bed with me
my jewelry
and my babyteeth
I don’t need another friend
When most of them I can barely keep up with them
Perfectly able to hold my own hand
But I still can’t kiss my own neck
I wanted to give you everything
But I still stand in awe of superficial things
I wanted to love you like my mother’s mother’s mother’s
did
Civilian
(Civilian)
-
Den låta her får meg til å grine og danse, alt ettersom hvilket humør jeg er i. Jeg elsker den. Jeg elsker den så sjukt. Jeg har ikke blogga en sangtekst på en million år. Den får meg til å føle meg som verdens eldste fjortenåring.
Jeg drikker for mye kaffe og leser min egen bok med kritisk penn. Stryker en del. Bytter om en del. Men den er bra. Den er det. Den kommer til å bli bra. Kommer jeg til å orke dette på kveldene hvis jeg begynner å jobbe fulltid? Jeg tror det. Jeg må det. Hvis man må. så får man det til.
I fjor på denne tida så jeg Hjertebank på kino aleine, og den fikk meg til å skrive dette i dagboka mi:
Jeg tenker på oss og hvor unge og vakre vi er, og hvor unge og vakre de i filmen er, og allikevel lar vi folk knuse hjertene våre, allikevel sitter vi hjemme og skriver kjærlighetsbrev til de som ikke vil ha oss, og vi tror at vi ikke er verdt noe bare fordi den ene personen ikke ser hvem vi er, ikke ser det vi vil de skal se. Jeg tenker på alle vennene mine og hvor fine vi er, jeg tenker på H og alle de dumme guttene hun møter som ikke ringer henne tilbake om natta, jeg tenker på K og hvor knust hun var da S gikk fra henne, jeg tenker på meg og T og hvor sjukt det egentlig er at jeg tar ham tilbake igjen og igjen. Vi er unge og vakre, vi er så jævlig fine, og allikevel har vi så vondt inni oss hele jævla tida, vi blir gale av det og grå utenpå, blanke inni, som vann, som vannpøler - renner ned gjennom gulvplankene.
I år jobber jeg fortsatt med boka mi, i år ser jeg Drive på kino, i år hører jeg på Civilian igjen og igjen. Noen dager er jeg uovervinnelig.
