Elefanter

Verdens minste mann og katten hans. Når jeg har helt fri, så pleier jeg egentlig å like å stå opp tidlig. Jeg føler alltid at jeg kaster bort livet mitt hvis jeg sover for lenge. Men lørdag morgen lå jeg der, i senga, jeg hadde vært syk dagen før og var litt bedre, men ikke helt ok. Katten vekte meg for å få mat i sju-tida, det gjør han alltid, jeg står opp og følger etter ham inn på kjøkkenet, han går i sikksakk mellom beina mine og prater. Hver eneste morgen er lik lyden av matkoppen som skraper mot tørrfor og en malende katt rett etterpå. Så gikk jeg og la meg igjen, jeg leste litt, sendte en melding til en som bor på en båt, og så kom katten og la seg igjen, og så sovnet han, inntil meg. Jeg våknet tre timer senere, katten lå fortsatt inntil meg og sov, det rykket i potene hans, og da jeg beveget meg så våknet han og la seg enda lengre inntil, selv om det ikke var mer plass. Jeg kan aldri være lei meg, så lenge jeg bor sammen med en sånn katt. Selv om jeg så var verdens aller minste tjej.

Comments (View)

November 11

XDESX

Jeg dusjer og går inn i stua, ser ham stå ved kjøkkenbenken min med en tang og noe ståltråd. Jeg kler på meg og går bort til ham, ser hva han driver med. Han fikser tørkebrettet til oppvasken min. Det sto for lavt og jeg nevnte en gang at jeg måtte fikse det, sette på noen knotter eller noe. Jeg tok oppvasken i stad og strøk fingrene mine over de små treklossene han har festet, de er skjært til så de passer, med små runde hull som gjør at de knottene som alt er der glir nedi dem. Tallerknene står som de skal når jeg har vasket dem, de treffer ikke benken fordi brettet er for lavt. Det er helt perfekt nå.

Comments (View)

November 6

God fredag, forresten.

Comments (View)

+

Nei, ja, nei, kanskje

Du er i det perfekte forhold, L!

Det er jo ikke noe forhold, sier jeg

Nettopp!

-

“Men jag menar det verkligen, även om insikten ännu förundrar mig själv. Så länge som man har levt i föreställningen att när man blev stor skulle man gifta sig och få barn, så många långa svåra år som det var ens vilda och heta och endå åstundan att hitta någon att göra det med. När man så äntligen blev tillräkligt stor och en sådan någon anmälde sig, då upptäckte man ju att det inte alls var det man ville. Och först trodde man att hela idén var fel, det är min färskaste livsinsikt.” - Maken

-

Jeg veksler mellom å ville gå forelsket langs Oslos kalde nattgater, hånd i hånd, jeg vil at alle skal se hva vi betyr for hverandre, jeg vil være hun han går bort til på fest, som en selvfølge, og gir meg et kyss, jeg vil ha ham i nærheten av meg, jeg vil at alle som kjenner meg skal vite at det bare er en jeg går hjem til om kvelden om jeg ikke sover hjemme alene.

-

Vil du vite hva jeg ville gjort? Helt ærlig?

Ja?

Jeg ville løpt.

-

Så kan jeg våkne, alene, uten at han er der, og ikke tenke på ham før han sender melding igjen, jeg kan gå på jobb om morgenen, drikke iskaffe, høre på alle de som sier at jeg ikke vil kaste bort tiden min på en som ikke vil ha hele meg, høre på de som sier at et sted der ute finnes det en som vil gi meg alt jeg vil ha og mer, jeg går hjem om kvelden og hører på musikken min og jeg har det fint.

-

L, jeg digger ham, jeg elsker ham, det veit du jo!

Haha, ja, du ville gifta deg med ham om han var tjej, jeg veit det. Men det trenger ikke bety at jeg bør prøve å gjøre det.

Nei, faktisk, nå som ekteskapsloven er i orden, så ville jeg giftet meg med ham uansett! Herregud, han er jo kjempekul!

-

Jeg dropper Strykejernet-fest, og skogspils og alt annet som sikkert er gøy, også skriver jeg. Jeg åpner en øl og han spør om han skal ta med seg noe når han kommer. Ja takk, svarer jeg, og vender tilbake igjen til manuset mitt, den lille leiligheten min, det lille livet mitt. Jeg prøver fortsatt å bestemme meg for om det er finest med eller uten ham. Kanskje en mellomting.

-

Der er jeg jo tross alt nå.

Comments (View)

October 28

Aker brygge, 07:38

Jeg våkner midt på natta av at han stryker meg i ansiktet, tegner opp konturene av hvordan jeg ser ut, pekefingeren hans mykt over leppene mine og pannen, når jeg lukker øynene kan jeg kjenne at båten beveger seg, det er frost på brygga, jeg er redd for å falle i vannet, jeg ser det for meg, å treffe det iskalde vannet, å ikke klare å komme meg opp igjen. Du faller ikke uti, sier han. Tenk om jeg gjør det, sier jeg. Da tar jeg deg opp igjen.

Comments (View)

October 23

Jeg kommer til Køben etter en busstur fylt av mine egne ord og andres, A møter meg med en Corona med lime i hånda, jeg tar en slurk og sier Køben, jeg elsker dig, for jeg gjør det, Køben, byen i mitt liv, bygningene man kun kan se her, gatelyktene som henger over veiene, sykkelstiene, trærne langs gatene, snirkelsnarkel-veiene innimellom, lyden av det danske språket. Vi lager god mat og hører på dansk musikk, jeg forteller A om en sang jeg har hørt, en sang der en dame synger, at danselæreren min bruker den under oppvarminga, og A går bort til stereoanlegget og setter på Medina og jeg blir stående midt på gulvet og si ja, jajaja, det er jo den! For et år siden i Danmark kom den låta, og diskotekene var fulle av jenter som sang høyt mens de dansa, jenter som hadde gått fra kjærestene sine, gått fra løgner og telefonsamtaler om natta, gått fra de som gjør mer vondt enn de gjør godt, og de snurra rundt på dansegulvet, med hendene i været, lukkede øyne, de hører kun musikk i sine iskalde hjerter, nå er det kun for dem, her er det ingenting som kan røre dem, de har det godt. Hun er kanskje ikke Robyn, hun er kanskje mer trash enn vi har lov til å like og fortsatt beholde indie-cred’en, men jeg er en av de som snurrer rundt på dansegulvet med hendene i været mens jeg synger, forskjellen er kanskje bare at jeg har funnet igjen dusteLinn, hun naive som hopper uti ting, men jeg skal prøve å passe på meg selv. Jeg skal prøve å holde igjen, prøve å satse samtidig som jeg danser kun for mig, kun for mig. Det går an å høre musikk i sine varme hjerter også, tror jeg.

På bussen lagret jeg en melding rett før jeg gikk av, jeg vet ikke om jeg skal sende den. Foreløpig står det: What the water wants is hurricanes and sailboats to ride on it’s back.

Det var det Sufjan hvisket meg i øret mens vi kjørte forbi vindmøllene på veien inn mot Køben, en lysstripe over sjøen og en himmel med tusen skylag i like mange forskjellige farger. Og det var kun for mig, kun for mig.

Comments (View)

October 16

“ …jeg snakker ikke med noen jeg ikke kjenner, akkurat som ellers, akkurat som hver eneste dag ellers. Det er meg og Joel, Joel sparker i sanda i Montauk, jeg sparker i sanda i Middelalderparken, og vi tør ikke prate med noen andre enn oss selv.

ØYA, Flamme Forlag, 2009

(I går søkte jeg visst etableringsstipend og drakk øl og leste fra Øya, dag 3, du kan kalle den et lite PS til Roskilde, eller du kan kalle den noe helt annet, denne er både mer sann og samtidig løgn fra ende til annen.)

Comments (View)

October 12

Firehundreførtitosjutofire

Nummeret hans er sletta, så når han sender melding står det pluss førtisju foran, jeg kan det utenat, det er kanskje det samme som å ha det lagret, kanskje er det verre, jeg var ute på lørdag og ble sur, jeg sendte melding halv tre, han svarte ikke, jeg spiste ikke burger, jeg sovnet med hodet i en avis og en katt ved siden av meg, dagen etterpå dro jeg for å spise middag hos pappa og han svarte, meldingen jeg alltid sender eller får er ‘hva gjør du?’, i fire-tida søndag ettermiddag får jeg svaret, ‘jeg var på seiltur og gikk glipp av noe, hva gjør du?’ og jeg svarer, senere på kvelden står jeg på en stol og rydder i et skap hjemme, jeg hører på musikk og synger, på skrivebordet mitt ligger det en røykpakke, jeg liker å lukte på den innimellom, jeg fikk den av en venninne da vi var ute og drakk øl, når han kommer inn døra setter han seg foran skrivebordet mitt, ser på røykpakka, jeg spør ham om han tror jeg har begynt å røyke eller om han tror noen har lagt den igjen, han sier oh-oh, that’s not good, og jeg ler og sier at jeg liker å lukte på den, han ler av meg og morgenen etter ringer vekkerklokka mi kvart over seks, han tvinger meg til å sove på armen hans og når vi sier hadet i duskregnet tar vi ikke på hverandre, vi bare løfter hånda, ‘ha en fin uke’, sier han og jeg synes det er helt greit å være alene igjen. Som om han lader opp det som fyller ensomheten min.

Comments (View)

October 7

(via restartmyheart)

og fortell Rotta at jeg er så avstandsforelska i ham at jeg kjenner igjen konturene av ham selv i mørket på Litteratur på Blå. Jepp, slipset er på, ut og gå.

Peace and love,

ikke send melding til T.

Comments (View)

October 3

“ heime no, skal på butikken / startar den gamle volvoen og straks / kjem det ulande raude varselsignalet og / fortel at sidemannen ikkje har belte på / som om det alltid er ein sidemann – fra åpningen av diktet «You can’t go home again, sa Tom Wolfe», Store stygge dikt av Ruth Lillegraven

Comments (View)